OBERSTDORF
OBERSTDORF, Der starter den Tysk Østeriske Hoppuka. Å herregud for en drøm det var å få delta der. Det var så stort, at, ja beklager alle her, men for meg så var det større enn å få unger, itte misforstå meg, men detta var en drøm, Drømte æller om å få unger, så derfor je rangerer det slik. Itte arrester meg for det.Det var den tia utøvere prioriterte å konkurere i stellafor å droppe konkuranser av edel art , for å kunne væra med på fødsel? Herregud tenke deg å droppe slik for å væra med på noe som er meint å væra forbeholt jordmødre å andre kvalifiserte folk, gå i vegen å forstyrre dom. Usikker på å je meiner om utviklinga her? Men når det er sagt så klipte je navlestrengen på dom to siste. Men da var je heme alikavæl. Litt spennende var det, inrømmer det.
Mønstringsrenna gikk bra førvintern, trur det var sesongen 76-77, litt glømsk, så usikker, men je nådde drømmen. Representere NORGE i verdens største å råeste Hopp turnering. Je svevde i min egen verden etter det uttake. Vi ankom Oberstdorf tel et nydelig vinterlandskap, mye snø, kuldegrader å sol. Je svevde fortsatt, detta var stort, det var presse å fotograferinger runt om der. Så spennende. Flere der hadde jo go erfaring frå denna fine alpebyn. Johan Sætre var jo liksom mentorn min, så han lærte meg mye. På veg tel bakken dreiv det en solid italiener en stor ISBAR, dæven for en is, den var obligatorisk, å vi vart kjent med sjefen der.
Så dags for treining i bakken, høg å bratt stilasj der, den gongen var det avsatser å lite spor. Mange hadde problemer med å sparke i frå å lande riktig i spore der, men itte je, for je hadde kopiert å treine så mye på å gjøra som Bjørn Wirkola når han sparke ifrå, svingte seg i lufta å lande perfekt i spore, at det gikk grett, sjøl på is.
Detta var jo så moro, så tenkte itte på å bli nærvøs, storkoste meg.
Åsså var det ei stor varmebu på kuln der som vi slapp inn i, å der folkens var der grattis Wiener Wurst mit semmel å senf. Det var å drekke -frukt å sjokolade. Herregud som je åt, så gått, Det gikk den gongen, da vekta hadde en betydelig mindre rolle.He he
Renndagen kom, je hadde på meg dom fine klæa je hadde fått ta skiforbunde, med norsk flagg på, å det var mine klær, fekk dom, å herregud så stolt je var. Je vart jo så klart som fystereisgutt plassert i gruppe 1. Det var jo en bakdel i forhold tel stildømming. Ukjent blant dommere, Det er ensbetydende mæ 15,5 tel maks 16,5 i stil.Ubeskrevet bla med rødt hår å fregner. Tala totning med tyskera der å synes alt var moro.Savn JA.
Je hoppe knallbra, brøyt liksom den tradisjon med slik utgangspunkt tel stildømming. Fekk flere 18,5 i stil der, hadde vistnok æller sjedd før, men itte veit je.Legger ved bilde frå detta hoppe der, VG lagde autografkort ta det.
Sjå å bedøm sjøl, er det noe trekke der? detaljer? legger tel at nedslage var like perfekt.
Åpne vel framtia mi der med en 18 plass trur je, helt rått den gongen det.
Detta var en liten mimring frå fjelle, stille, betenkt å trist, ingen hoppuketur.😭😭😭
OBERSTDORF
OBERSTDORF, Der starter den Tysk Østeriske Hoppuka. Å herregud for en drøm det var å få delta der. Det var så stort, at, ja beklager alle her, men for meg så var det større enn å få unger, itte misforstå meg, men detta var en drøm, Drømte æller om å få unger, så derfor je rangerer det slik. Itte arrester meg for det.Det var den tia utøvere prioriterte å konkurere i stellafor å droppe konkuranser av edel art , for å kunne væra med på fødsel? Herregud tenke deg å droppe slik for å væra med på noe som er meint å væra forbeholt jordmødre å andre kvalifiserte folk, gå i vegen å forstyrre dom. Usikker på å je meiner om utviklinga her? Men når det er sagt så klipte je navlestrengen på dom to siste. Men da var je heme alikavæl. Litt spennende var det, inrømmer det.
Mønstringsrenna gikk bra førvintern, trur det var sesongen 76-77, litt glømsk, så usikker, men je nådde drømmen. Representere NORGE i verdens største å råeste Hopp turnering. Je svevde i min egen verden etter det uttake. Vi ankom Oberstdorf tel et nydelig vinterlandskap, mye snø, kuldegrader å sol. Je svevde fortsatt, detta var stort, det var presse å fotograferinger runt om der. Så spennende. Flere der hadde jo go erfaring frå denna fine alpebyn. Johan Sætre var jo liksom mentorn min, så han lærte meg mye. På veg tel bakken dreiv det en solid italiener en stor ISBAR, dæven for en is, den var obligatorisk, å vi vart kjent med sjefen der.
Så dags for treining i bakken, høg å bratt stilasj der, den gongen var det avsatser å lite spor. Mange hadde problemer med å sparke i frå å lande riktig i spore der, men itte je, for je hadde kopiert å treine så mye på å gjøra som Bjørn Wirkola når han sparke ifrå, svingte seg i lufta å lande perfekt i spore, at det gikk grett, sjøl på is.
Detta var jo så moro, så tenkte itte på å bli nærvøs, storkoste meg.
Åsså var det ei stor varmebu på kuln der som vi slapp inn i, å der folkens var der grattis Wiener Wurst mit semmel å senf. Det var å drekke -frukt å sjokolade. Herregud som je åt, så gått, Det gikk den gongen, da vekta hadde en betydelig mindre rolle.He he
Renndagen kom, je hadde på meg dom fine klæa je hadde fått ta skiforbunde, med norsk flagg på, å det var mine klær, fekk dom, å herregud så stolt je var. Je vart jo så klart som fystereisgutt plassert i gruppe 1. Det var jo en bakdel i forhold tel stildømming. Ukjent blant dommere, Det er ensbetydende mæ 15,5 tel maks 16,5 i stil.Ubeskrevet bla med rødt hår å fregner. Tala totning med tyskera der å synes alt var moro.Savn JA.
Je hoppe knallbra, brøyt liksom den tradisjon med slik utgangspunkt tel stildømming. Fekk flere 18,5 i stil der, hadde vistnok æller sjedd før, men itte veit je.Legger ved bilde frå detta hoppe der, VG lagde autografkort ta det.
Sjå å bedøm sjøl, er det noe trekke der? detaljer? legger tel at nedslage var like perfekt.
Åpne vel framtia mi der med en 18 plass trur je, helt rått den gongen det.
Detta var en liten mimring frå fjelle, stille, betenkt å trist, ingen hoppuketur.😭😭😭