JUL OG JULENISSE

                                                                                       

Det er ei spennende ti. Det er vel ca 58 år sia je starte med ønskelister levert på døra at Jenssæter-nissen. Det var en ganske lang tur på spark eller skir, ælt ettersom. Noen Km var langt for en liten skrått. Det var je å syster mi som tok den turn, da med spark, hu var itte glad i skir, men lurta med ve å si at vis hu vart med på skir, så skulle je væra med å leke med dokker etterpå. Gjorde je det trur dekk? he he 1 par min vart det. 
Nissen bodde hele høsten på Jensætra, der hadde han værkstelle sitt,  der lagd`n julegaven  tel øss unga som hadde vøri snille, så det var jo like spennende hår gong. Det vi syntes var leit hår gong vi kom ditt med ønskelista å banke på døra, var at han aldri hadde ti tel å åpne å prate litt med øss. Pappa sa det var forde han hadde så mye å gjøra, så da sjønte vi jo det. Vi hørte jo at han arbe inni der, syntes vi. Så var det bære å vente da.. 

Å vente gjorde vi med spenning, etter noen dager så måtten pappa kjøre forbi Jensætra å sjå om Nissen hadde ti inn ønskelista våres, den sto jo i dørsprekken. Heldigvis så hadde nissen fønni lista, så da varn i gang mæ produksjon ta gaven våres. I denni tia før jul, altså hele Desember, så vart det mye skigåing + noen rampestreker. Vi bodde jo på Vesterås, dæ var en plass som tømmerkjørera bodde. Der var det full stall mæ hester som sleit seg gjennom skauen med tunge lass. Da var det itte fult så artig at vi hadde måka snøen ifrå take å frammafor stall døren. Da vart det en del ekstra arbe på dom + at hesta tusle runt å vente på stallvarmen å høye sitt, itte pent ta øss, men veldig moro. Vi satt på take å vente på dom for å sjå på moroa, fult så moro var det itte når dom kom etter øss opp på take for å ta øss. Heldigvis så hadde vi noen snarveger så vi kom øss innat at hu Mamma, da var vi i sikkerhet. 

Ja, så nærmer det seg Julekvæll da, en lang dag i påvente ta Nissefar å spenninga om ælle pakken kom. Vi måtte pynte oss å greier da mamma ville det, juletre hadde vi høggi uti skauen runt øss, pynte på morran, så dæ var så fint der det skinte i lyse ta parafinlampen, vi hadde itte strøm der, så parafin å sterinlys var tingen. Det var det vanlige med å gå runt juletre å synge julesanger, fyst den eine vegen, så snu får å gå ændre vægen, slik deiv vi på ei stund.  Ælt for lenge syntes vi unga! Da var det mæddan som skulle fortæres, hæn pappa var så træg med detti her, skulle kose oss med maten å da måtte vi bruke lang ti. Så desserten, Riskrem med rau saus var pappas favoritt, den brukte hæn laaaang ti på, skulle nytes. Vi prøvde å forhandle litt runt detta med kaffen, det vi fekk tel var at kaffen skulle fortæres etter at Nissen hadde gått hemmat. Så banke det på døra, vi vart musestille, så siern pappa, kom inn. Å der står Nissefar med den store sekken på ryggen, full ta julegaver. Vi er så spente, å når Nissen spør om det er noen snille unger der, så var vi ganske samstemte om det. Han får jo en stol å sitta på, sliten vettu etter æll fartinga. Reinsdyra står å et siern, trenger det før dom fær videre. Så åpnern sekken å byner lesa opp lappa mens je prøver få en innsikt i om ønske nr 1 er i sekken. NYE HOPPSKIR er helt klart på topp, skar jo hoppe som Bjørn Wirkola,Toralf Engan og Torgeir Brantzeg, helst i et å såmma hoppet, he he. Dessverre ittno som ser slik ut, men håper i det lengste. Pakker deles ut, mjuke pakker i en haug og harde i en ænna en. Harde pakker var tingen, mjuke var kjedelig, det var jo klær etter tideligere erfaringer å dømme. Så roter hæn nei sekken om det ligger at noe mere, å det var en, den var tel bror min Svein Olav. Så minte mamma øss på at vi skulle la nissen få en klem, slik at det var en go start på neste jul.

Hæn takke for seg, mens je satt skuffe der på golve, var liksom hoppskin je ville ha, hadde gjerne bytte ælt det ændre mot akkurat det. Hæn åpner døra å rusler ut, men vi byner å rive opp pakken, så baker det på nytt på døra, åkke i ællværden kæn detta væra da siern Pappa? så åpner døra seg å nissen stikke huggi inn å sier hæn hadde glømt at ei pakke uti slean. Å der var det ei lang pakke åt meg. HOPPSKIR frå Toppen. Det fineste som fæntes på denna jord syntes nå je da. Da var det å legge dom på golve, hente beksomstøvla å få justert bindingen. Dom ændre pakken fekk vente. Pappa justerte riktig inn, mamma måtte finne strekkbuksa å utstyre. Pappa hadde itte noe valg da. Måtte tenne 2 fjøslamper å bli med ut i hoppbakken på ændre sia ta vegen. Sette ei lampe phoppe , mens hæn pappa sto i overgangen med den ændre. Så var det klart, sette utfor på helt nye ski mæ ælle forbilda mine oppi huggu. Svevde som bære det, å sette nedslag som Bjørn Wirkola. Klarte få noen hopp tel før pappa meinte vi måtte innat tel kaffe å utpakking ta resten ta pakken. Når det vart sengeti, så måtte je jo så klart ha med skin i senga, dom sov je med å vakne med, det var ingen drøm, skin var der! 1. juledag gikk jo med tel hopping så klart. 

Med detti så minnes je julegleden på Vesterås, mitt uti skauen på Totenåsen. Ei vanvittig fin ti å topp plass å vekse opp. Håper flere har slike opplevelser å kæn mimre over det. KOS DEKK med JULA.