Garmisch-Partenkirchen, du verden som det klinger, klinger som den fineste Love sangen du kan tenke deg. Det var vinterns høgdepunkt for en ivrig liten rødhåre gutt, føst på gamlehjemme i Hurdal. 1 nyttårsdag var hellig. Da skulle Bjørn Wirkola - Toralf Engan og alle verdens stjerne konkurere i denna legendariske hoppbakken, her hadde det vøri OL å, så vakre OL ringer frampå hoppekanten. Den dagen mått vi besøke noen som hadde fått seg fjernsyn, det koste penger for en slik sak, pappa arbe i skauen, vart itte rik ta det, je skulle jo ha nye hoppskir hårt år. Pappa hadde det klart at riktig lengde på skia var viktig, skulle itte ha for lange skir å vekse inn i, slik mange gjorde. Det er gutten som skar styre skin å itte skin som skar styre gutten sa pappa. Det er je glad for, da utvikle je meg. Pappa hadde en kamerat som hadde berre rå, å hadde fjærnsyn, så vi drog dit. Men det vart berre når vi endelig fekk fjærnsyn sjølve, det var jo svart/hvitt den gongen. Han fekk kjøpt et brukt et som virke ganske bra, litt ømfintelig på antenne, så måtte fløtta litt på den ettersom være var. Et anna problem var at det plutselig kom noen streker der som vart større å større, tel slutt bære flimmer, da var det krise, men detta fant han pappa ut ta, han tok et passende hart knyttneveslag bakerst oppå, å litt tel høgre, Da vart dey klart at,kjedelig var det når det sjedde mens hoppern var i tilløpe. Da vart det rask handling, dette medførte både hurighet å go spenst seinere for meg. Du verden så mange nedslag je tok frå sallongborde med Wirkola nedslag, å drømte om å hoppe der.
Så skulle det bli virkelig, je var der, i sjølveste Garmisch Partenkirchen, da blir du høg, beste rusen du kan få,opleve noe slik da.Vi bodde fast på Hotel Post i sentrum å gågata.Ruud var jo et velkjent navn der, Birger Ruud både hadde bodd å arbe i sportsforetningen der. Da var det helt sikkert at je var sønn hass, spelte inga rolle å je sa, je var sønn hass, så je ga opp å dementere det. Hopper litt fram her, vart jo mange deltagelser der. Det store høgdepunkte var 1 jan 1982. En dag je vil minnes uansett sinnstilstand trur je. Starte med 2 bra hopp den 31 des , var ofisiell treining da. Så var det Nyttårskveld, fast med at VG holt meddan den kveld. Det er ingen vits i å prøve å legge seg før 12 der da, Klukka 12 så er det skikkelig fyrværkeri, farlig å stå i gågata utfor hotelle, rakketta går på kryss å tvers der, klukka 5 over 12 byner brannbila å ule, da er det noe som må slokkes. Detta er fast greie. Probleme er at da er det å vanskelig å legge seg å sova, så da sette je meg oppi gangen der det var fjærnsyn, det var Boney m med konsert, je satt å hørte på det tel 2, da rusle je å la meg. Vakne tel knallvær, sol å kalt, go frokost. Noen kjørte bil tel bakken, je likte å gå å føle stemningen, je kjente at denna dagen var min, Je var så lett å fin i kroppen, lykkelig å glad. Det var min dag i dag.
Denna tia så var det populert med egne psykologer, vi hadde med en, Han stamme veldig, viste åssen det var, det gjorde je å som mindre, vi hadde go kjemi. Prøveomgangen var grei. Det var slik at den gongen sto vi jo ute ved bil å bytte om, kuldegrader å bære underbuksa var freskt, men kjentes spesielt gått den dagen, Så var det å rusle opp, under stilasjen så sto psykologen å skulle gi øss noe goe råd, det var da je funderte litt på psykologi, eller omvent psykologi, he he. Han stamme jo veldig, men vanskelig å gjengi det her. Ro ro ro roger sa han. Nå sitter hele verden å skar sjå på deg hoppe, mange mil mil millioner ta folk, nå må du gjøra det bra, du må VINNE. Jada sa je, fikser det, så rusle je opp stillasjen, flirte å tenkte detta var spesilet da, moro var det. Tenkte tel å med på det før je spente ut fra avsatsen. Tenkte ok, gi faen, klin tel.
Detta vart den store dagen, en egentlig uoppnålig drøm gikk i oppfyllelse. Så folk, gi aldi opp en drøm.Da seiern var et faktum, så var Ruud`n rimlig fornøgd. Tid for premieutdeling, var itte penger den gongen, men et diger bord med pokaler å ulike gjenstander, tv er å slik. Erhenpreiser frå alle doktorer innen rimelig avstand fra Garmich. Je hadde arma fulle ta slik blekkpokaler., Fjærnsyne var nok det råeste je fekk der, men en utfordring, åssen få det med at tel Norge, over grensa uten å måtte betale avgifter. Norge skulle jo ha avgifter på premia våres så klart, må jo bidra, he he. Vi vart itte stoppe på grensa.Har fjærnsyne enda, avgiftsfritt.😊
Dette med følelse når du er oppi det hele er rått. Hadde akkurat samma følelsen da je drog i bakken der når Anders Jacobsen vant, såmmå med Marius ifjor. Sa det tel alle før renne åssen det skulle gå, så rått å føle slik. I år derimot sitter je i Norge uten å kunne kjenne på denna magiske følelsen. Veit at når renne sendinga byner, så sitter je å griner så tåren skvett, savnet er det største je kan forestille meg.
Uansett, etter glimrende hopping ta gutta, så har je trua. Gleder å gruer meg.
2022, da vil je reise med en GLA gjeng for å feire 40 år sia seiern der, herregud 40 år, så helvetes gammal je har vørti. Livet tar rare vendinger, men den turn skar vi ha.
Ha en knallfin dag, anbefaler en skitur før rennstart. Så tar vi sats.⛷😊🏆
