Det var tier detta her. Det var snø å skir som betydde noe! Vi bodde ei stønn uti Rustan atten Sverre Halvorsen, der var det store jorder å fint for skir. Pappa lagde et hopp der at meg, det var gromt! På bildet var je 2 år gammal. Her vant je å min fyste premie, det var en utskøri Nisse. Den hadde je lenge med meg, men forsvant på et eller anna vis da je runde 20 åra. Men den husser je gått!
Noen gonger je var ute på skir så stakk je innatom kjøkkene der hu Trine dreiv å laga mat, det var kjærringa has Sverre. Da måtte je ha tørre våtter. Je hadde "jåte jåtter" som je sa, hadde lenge problemer med enkelte verbale uttalelser hehe. Da frøys je på fingra, detta viste dom skjedde, så varme å tørre jåtter var klare. Et anna problem var at je vart tissa treng, men skulle da bære ha enten en runde tel i løypa, hell et hopp tel før je skulle be om hjelp tel å få ta av flere lag med klær. Da hente det at je itte rakk det, så da varme det ei lita stund, så fortsatte je å gå. Mamma syntes detta var ille, så hu var ofte ute å spørte om det var tid for et do besøk.
Største probleme her hadde nok mamma for det var itte lett å få meg innat om kveld. Det ente med at hu måtte gjømme skin mine av å tel når je var innat å åt på eftan, da var det å grine en skvett før je fant på noe ænna.
Ja ja, gode tier å mimre over, noe sitter fast oppi knoll, detta er noe ta det. Bilde talar vel for seg? GLED DEKK TEL VINTERN. UT Å LEK PÅ SKI. Det gir mestrings følelse og er et flott grunnlag for kommende utfordringer.